Anne Thomassen, Jeg ser

Utstillingen inviterer betrakteren til refleksjon rundt det ytre og indre landskap med fokus på ivaretakelsen. I likhet med leiren som hun former, formuleres tanker om det sirkulære i naturen, det være seg skog, fjell og den menneskelige væremåte.

"Vi legger ofte ikke merke til endringer før det er for sent, og vi ser ikke konsekvensene av inngrep i naturen før etter at de har skjedd.»

Anne Thomassen

I utstillingen vises frittstående skulpturer, relieffer og krukker. Thomassen er innkjøpt i flere museer i Norge, som KODE i Bergen og Nasjonalmuseet i Oslo. I 2024 mottok Thomassen i et 10-årig arbeidsstipend.

Foto: Thomassen, Sandhornet.

Velkommen til vernissage fredag 20. mars, kl. 18.00.
Utstillingen står tom. søndag 12. april, kl. 16.00.

Anne Thomassen, Jeg ser,

20. mars – 12. april.

I denne utstillingen gis man tre innganger til hvordan Anne Thomassen jobber konseptuelt med keramikken mellom håndflatene. Gjennomgangstematikken dreier seg rundt vårt eget forhold til verden vi bor i som innbyr til ettertanke og mulige holdningsendringer.

Steder jeg har vært. Steder som betyr noe (frittstående skulpturer)

De frittstående skulpturelle arbeidene forfører oss med første øyekast med dens abstrakte formspråk, og dens innbydende maleriske effekt via dens flytende, rennende, glasur. Fargesammensetningene vitner om bevisste fargerelasjoner.

Fjellkjeder, rennende vann eller fastfrosset is, skråninger, skog og spor av noe organisk grønt. Kunsthistorisk sett representerer fjellet noe stabilt og varig. Fjellet viser til tryggheten vi mennesker kan forholde oss til i urolige tider. Derimot viser disse landskapene til noe mer; i disse sammenslås Anne Thomassens glede over å være ute i naturen, den mektige kraften som er større enn oss selv, en tilknytning og tilhørighet særlig i urolige tider men også en form for frihet. Samtidig bærer de skulpturelle landskapene i seg sin egen død. De snakker om naturlandskap som blir forskjøvet, forminsket eller utradert, da områdene skal benyttes til annet enn å være frie i seg selv. De ulike naturfragmentene viser til seg selv, men er óg tidsvitner om forsvinnende steder.

Arbeidene tar utgangspunkt i steder Thomassen har vært, som har en historie eller snakker til henne. De er hentet fra ulike landskap i Nord-Norge, østlandet, der hun bor ved Østmarka, hvor hun har vandret mye. Flere av arbeidene er konkrete steder. Hun sier selv: «Vi legger ofte ikke merke til endringer før det er for sent, og vi ser ikke konsekvensene av inngrep i naturen før etter at de har skjedd.» Fjorden er en kommentar til hvordan Oslofjorden har utviklet seg. Dette kan man se også i andre fjorder der det dumpes avfall.

Leire er natur i seg selv og mange av hennes verk knytter seg til det. Langsomheten gjør at tankearbeidet utvikler seg underveis i samspill med materialet. Med serien Steder jeg har vært. Steder som betyr noe ønsker Thomassen å bevare noe verdifullt. Nylagde verk vises i hennes pågående serie.

Landskapene (vegghengte relieffer)

Anne Thomassen interesserer seg for utforskning av farge og fargekombinasjoner. Dette kommer til uttrykk på ulike måter i verkene hennes.

I hennes vegghengte landskap er fargekombinasjonene tatt utgangspunkt i bevisste forlegg, det være seg observasjoner hun har gjort seg av farger sett fra høydedrag i flyturer. Distanse til fargefelt er gjennomgående i disse landskapsrelieffene. Forleggene består gjerne av mobilfotoer tatt fra luften eller fargefelt som kartlegges i akvareller etter hjemkomst.

Krukkene:

Krukken er en arkéform i keramikkens historie. Der man i oldtidens krukker kunne avlese mytologiske fortellinger, forholder Thomassen seg til krukkens form som et blankt lerret. Den runde kroppen med den som oftest smale halsen er transformert til en rettvinklet base i vår samtidskontekst. Der krukkene tidligere hadde funksjonen av å holde vin, vann eller oljer, er dagens krukker mer fristilt en bestemt funksjon. Hun bruker hendene til å forme de enkle krukkene, de håndbygges, som igjen medfører variasjoner og særpreg i hver og enkelt av dem.

Det Thomassen for øvrig er opptatt av i sine krukker er friheten til å eksperimentere med fargesammensetninger, hvor hun gjerne sammenblander nye, mer - eller mindre kontrastfylte farger - enn i sine landskap. Oldtidens narrativer er erstattet med fargelek og utforskning på krukkens rektangulære blanke lerret.

Ground control (vegghengte sirkulære relieffer)

«Ground control» er en nylaget serie til denne utstillingen, inspirert av David Bowie og hans siste album Black star. Her fabulerer Thomassen rundt absurditeten i dagens samfunn som dras i feil retning, med Musk som vil til Mars samtidig som alt her på jorda glemmes ivaretakelse. I likhet med Steder jeg har vært. Steder som betyr noe og Landskap, dras fokuset tilbake til jorden her og nå, vår egen natur som besudles, drives rovdrift på og dessverre ignoreres.

Gjennomgående i Anne Thomassens verk er hennes fokus på ivaretakelsen – og ikke minst oppmerksomheten på naturen. I likhet med leiren som hun former i sine hender, formuleres tanker om det sirkulære i naturen, det være seg skog, fjell og den menneskelige væremåte.

Hilde Hernes, kurator og kunstnerisk ansvarlig i LIGHT ON

Solveig Bergene, Lobopodia

Med sine sarte, delikate og konsise maleriske penselstrøk åpner Bergene det todimensjonale billedrommet med en tilnærmet kaleidoskopisk effekt, hvor man trer inn i en magisk verden hvor naturvitenskap og fantasi sammenblandes med levende planter og organismer.

Der man ved første øyekast dras mot den strukturerte symmetrien, legger man ved nærmere ettersyn merke til de små forskjellene av nyanser som lever og puster mer fritt innenfor billedrommets helhetlige ordenen.

Utstillingstittelen Lobopodia henviser til et lite utdødd leddyr, kalt for lobopoder fra Kambrium, Bergene lot seg fascinere av og benyttes i hennes diptykon.

Bergene bygger opp sine geometrisk-ladede billedrom ved bruk av akvarell, gouache og fargeblyant, som oftest utarbeides i monumental format på tykke 640grams bomullspapirer som tåler en støyt.

Derimot ville en enkel dråpe vann for mye på penselen ha destruert den optiske illusjonen. Med en egen ro og særdeles teknisk dyktighet lar Bergene oss fortrylle og vi trekkes inn i en ny virkelighet.

Hilde Hernes, kurator og kunstnerisk ansvarlig i LIGHT ON.

Vernissage: Fredag 20. februar, kl. 18.00.

Utstillingen står tom. søndag 15. mars, kl. 16.00.

Foto: Solveig Bergene.

Solveig Bergene, Lobopodia,

20. februar - 15. mars. 

Solveig Bergene pusher grensene for både akvarellen og det tegneriske mediet ved at hun ofte jobber i monumentale format. Arbeidene krever tid, ro og konsentrasjon av kunstneren, og de tillater ikke å bli pushet. Slik sett bærer arbeidene i seg en form for motstand, og en styrke på vegne av mediene.
Håndverket settes i fokus; det å skape krever tid.
Derimot lager Bergene også artist books. Disse bærer i seg letthet, frihet og pust på en annen måte. Disse akvarellene er mer løselige tankeskisser hvor man kan se den korte veien mellom tanken til hånden. Disse kan også sees på som selvstendige arbeider.

Jeg valgte Solveig Bergene til denne første utstillingen da hun representerer det jeg håper dette samtidskunstgalleriet også vil by på; Kunstnere med et solid håndverk og som utforsker mediet.
Personlig blir jeg slått av det mektige i Bergenes monumentale, men óg så sarte og delikate finurlige - og fascinerende drømmeaktige verden.
Sammenblandingen av de formale kvalitetene med det kaleidoskopiske blikket og fargekonstellasjonene, den innholdsmessige verdenen som «åpner opp» vår forestillingsevne og fører til undring og refleksjon.
Arbeidene til Bergene minner oss på noe særdeles viktig i dagens samfunn,
som nærmest er gjennomsyret av effektivisering i alle ledd;
-       de kan hjelpe oss til å stoppe opp, puste og betrakte i ro og mak.
På lik måte som hun rolig og nitidig tegner hver lille strek, eller fører den myke penselen over tykke arket, kan vi som betraktere la øynene rolig bevege seg fra den ene lille detaljen til den neste.
Fantasien vår kan få «et fritt spillerom» - ved de ulike figurasjonene fremfor oss! Vi kan «la oss forføre» -  av de delikate fargekonstellasjoner som springer ut fremfor øynene våre.

Nå åpner straks utstillingen LOBOPODIA – som i hovedsak viser to verk (!)
Ett monumentalt diptykon som bærer utstillingtittelens navn Lobopodia. Tittelen henviser til et lite utdødd leddyr, lobopoder fra tidsperioden Kambrium, som Bergene lot seg fascinere av og kan skimtes i hennes monumentale verk.
Vi viser også et helt nytt mellomstort verk i blåtoner, dette uten tittel, hvor man kan undre seg over hva slags skapninger som fremtrer fremfor oss og med hvilke nyanser.
I tillegg stiller vi ut noen artist books hvor vi kan se Bergenes fabuleringer rundt sine originalverk; her leker hun seg via fordreininger og testinger i fargenyanser.
Få, men mektige verk stilles ut i denne første utstillingen. Derimot med fokus på det nedlagte håndverket som taler om undring og kontemplasjon, styrke og ro.
Et stort gratulerer til Solveig Bergene og hennes Lobopodia.

Hilde Hernes, kurator og kunstnerisk ansvarlig i Galleri Light On.